Ordliste

Vi har laget en ordliste for at du skal forstå noen av de begrepene og ordene som du kan få høre av leger og annet helsepersonell.

Absolutt antall nøytrofiler (ANC, Absolute Neutrophil Count): Et mål på det faktiske antallet modne nøytrofiler (hvite blodlegemer) i et visst blodvolum.

Anemi: En tilstand der antall røde blodlegemer er lavere enn normalt, noe som leder til tretthet eller svakhet.

Antibiotika: Legemiddel som brukes for å behandle infeksjoner.

Antikropper: Proteiner som produseres av plasmaceller som svar på fremmede stoffer i kroppen.

Biopsi: Fjerning og undersøkelse av en liten bit vev fra kroppen for å fastsette en eksakt diagnose.

Blastceller: Umodne blodceller.

Benmarg: Det myke, svampaktige vevet inni skjelettet som produserer hvite og røde blodlegemer og blodplater.

Kalsium: Et mineral som finnes i tenner, skjelett og annet vev.

Kreft: En term for sykdommer der unormale celler deler seg uten kontroll. Kreftceller kan invadere nærliggende vev, og kan spres via blodsystemet til andre deler av kroppen.

Kjemoterapi: Behandling av kreft og relaterte sykdommer med kjemiske legemidler.

Klinisk studie: En forskningsstudie utformet for å evaluere nye metoder for screening, forebygging, diagnose eller behandling.

Datatomografi (CT): En test som bruker røntgenstråler for å skape tverrsnitt av organer og strukturer inni kroppen. Brukes for å oppdage sykdommer, kreft, skjelettstatus og skader på vev.

Cytopeni: Mangel på celler i blodet.

Eosinofil: En type hvite blodlegemer som dreper parasitter og spiller en rolle ved allergiske reaksjoner.

Erytrocytt: Et modent rødt blodlegeme.

Granulocytt: En term for de hvite blodlegemetypene som har granuler som inneholder enzymer som bekjemper infeksjon: Nøytrofiler, eosinofiler og basofiler.

Hematokrit: Prosentandel av blodvolumet som består av røde blodlegemer.

Hematolog: En lege som er spesialist på å behandle blodsykdommer.

Immunsystem: Den komplekse gruppen med organer og celler som forsvarer kroppen mot infeksjoner og sykdommer.

Monocytt: En type hvite blodlegemer som modner til en makrofag, som spiller en rolle i immunforsvar.

Magnetisk resonanstomografi (MR): En test som bruker en kraftig magnet som er koblet til en datamaskin for å skape bilder av vev inni kroppen.

Nøytrofil: Den vanligst forekommende typen av hvite blodlegemer, viktig for å hjelpe kroppen med å bekjempe infeksjoner.

Onkolog: En lege som er spesialist på å behandle kreft.

Erytrocyttkonsentrat: Et konsentrert blodprodukt der det meste av plasmaen, blodets flytende del, er fjernet.

Plasmaceller: Spesielle hvite blodlegemer som produserer antikropper.

Blodplater: De minste cellene i blodet, avgjørende for å kontrollere blødning. Kalles også for trombocytter.

Strålebehandling: En behandling med høyenergistråling fra røntgenstråler eller andre kilder for å drepe kreftceller og krympe tumorer. Strålingen kan komme fra en maskin utenfor kroppen (ekstern strålebehandling) eller fra radioaktive materialer som plasseres i eller i nærheten av tumoren (indre strålebehandling).

Røde blodlegemer: Celler som tilfører oksygen til vev.

Remisjon: Kreft som krymper eller forsvinner. En remisjon kan være fullstendig (CR) eller delvis (PR).

Stadium: En klassifisering av hvor alvorlig kreften er og hvor mye den har spredd seg.

Stamceller: Celler i benmargen som utvikles til røde blodlegemer, hvite blodlegemer eller blodplater.

Systemisk terapi: Behandling som bruker legemidler som påvirker celler i hele kroppen.

Trombocytopeni: En tilstand der antall blodplater, eller trombocytter, er lavere enn normalt, hvilket fører til en tendens å lettere blø eller få blåmerker.

Transfusjon: En prosess der blod eller en blodkomponent føres direkte inn i blomomløpet.

Tumor: En unormal vevsmasse som skyldes altfor stor celledeling.

Hvite blodlegemer: Celler som hjelper kroppen å bekjempe infeksjoner og sykdommer.